Olav H. Hauge: Dagbok, bind 3

Advarsel: Dette innlegget er bare for fans av Olav H. Hauge :-)

Ser at det er nesten et år siden jeg leste ferdig bind 2. Det går sannelig sakte her i verden! Men det skyldes ikke at Hauges dagbøker er kjedelig lesning. På ingen måte. Jeg fryder meg når jeg kan krølle meg sammen i sofaen og lese noen sider. At jeg har brukt så lang tid skyldes nok heller mangelen på 'krølle-seg-sammen-i-sofaen-stunder'. Og at en rekke andre bøker også krever oppmerksomhet. Men nå er altså bind 3 ferdiglest, og bind 4 ligger klar i hylla. Jeg tenkte derfor å gjøre som jeg pleier, nemlig å trekke fram noe av det man kan finne i disse dagbøkene. Bind 3 omhandler perioden fra 4. juli 1966 til 11. januar 1972. Hauge er i denne perioden blitt en kjent og kjær poet i Norge, med flere utgivelser bak seg. Han reiser rundt og snakker om diktene sine en rekke steder, treffer likesinnede, strever med selvbildet som før, og får en håndull damebekjentskaper - Bodil Strømsted, senere Cappelen, dukker opp mot slutten av boka. Første brev fra henne får han 25. februar 1970. Som kjent giftet de seg 5 år senere.

All skrivinga hans er kjennetegnet av dyp innsikt i litteratur, filosofi, språk osv. Tonen er ofte lyrisk. Og humoren er ofte tilstede, for eksempel i hans kommentarer til verden og samfunnet rundt ham: "Delfinen er den klokaste av alle skapnader, segjer dei lærde no. Skal tru det, det kan vera lusi eller loppa eller mauren, for det eg veit, berre ein kom på talefot med dei." (s. 157)

Eller denne kommentaren etter et besøk i Bergen: "Ho baud meg heim til middag, det var eg no så vitug at eg sa nei takk til. Ein skal passa seg for slike yverklassefolk!" (s. 257)

Og om månelandinga:
"I dag kjem månefararane att. Eg voner dei ikkje har gjort noko gale med månen, måla han svart eller noko slikt, - eg har ikkje set han på lenge." (s. 465)

Om dagen derpå:
"Gjekk ut i går kveld. Fekk krutsterk sider. Trong heile vegen heimyver, slang frå greft til greft. Vond hovudverk i dag. Slikt skulde ein aldri gjera." (s. 608)

Her følger noen glimt fra boka, delt inn etter tema:

Hauge: sinn og sykdom
Bind 3 starter med hans bruk av sovemedisin. Litt senere (4/9) skriver han "Sove utan medisin. Kjenner meg klårare og sterkare med ein gong. Har vore veikvilja i sumar, gjeve meg til å ta tablett kvar kveld, i staden for å prøva venja meg av med slikt svineri" (s. 28).

Han har et bevisst forhold til sin mentale tilstand. Noen ganger advarer han seg selv: " Her er fåre på ferde. Eg veit det. Du held på glid ut. Fårleg. Tygg tobakk. Og sluttar å lesa. Då må det gå gale." (s. 137)

Å, det er triste dagar! Ikkje ein tanke, ikkje noko som eldar upp! Berre slabb og stræv. Og no lyt eg ut å pakka plommor på låven. My fate, Where are you? She has left me. For ever. And I am growing old. (s. 178)

"Død. Ja, eg har vore det. Ein gong. Dei vekte meg att med ei sprøyte. Eg var vel 27 år då. So har eg prøvt det òg." (s. 178)

Røyster - eg har høyrt mykje av det slaget! Stundom ei einskild, stundom mange, ofte heile kor samstundes som spør og svarar gjenom rømdene og tidene. Dei same kjem att år etter år, det er no 34 år sidan eg høyrde dei fyrst. Einskilde, serleg ei einskild, ei klår, høg ei, bedande, manande, redd for meg med mykje umsut frå ein annan heim, eg er alltid trygg når eg høyrer henne - røysti er ei mannsrøyst. Men eg høyrer òg andre. Som òg kjem når eg er i naud. (s. 244)

Sliten. Nervøs. Toler ikkje lesa. Neurasteni. Kjenner det i heile kroppen. Dette var noko eg leid fælt av i ungdomen, eg var 22 år då eg fyrst var plåga av det. Med hardt arbeid gjekk det yver. Har site for mykje inne i vinter. (s. 260)

Korleis kan ein dåre, en mann som i ung alder vart slegen av schizofreni, var utan forstand og tenkjeevne i samfulle fire år, og som gong etter gong har hatt tilbakefall til åndsmyrke, kunna drøyma um å få sin fulle styrke, åndeleg og lekamleg, attende, ja endåtil innbilla meg at eg skal vera betre enn um [eg] ikkje hadde vore utsett for desse ulukkone? Det må vera dårskap. Eg har freista dikte, men korleis kan eg, som ikkje har levt noko liv, ikkje har komi menneski nær, kunna segje noko sterkt og fagert um livet? (s. 262)

Eg var i ungdomen ein snorvar, stygg, lat, og ein stor drøymar. ... Det gjekk gale. Laut gå gale. Men Gud skje lov fanst det då hus for slike tussingar. Der kunde du drøyma og dikta so mykje du ville. Og fekk grovbrød med sirup og ein tinnkopp med kaffi. (s. 279)

"Sjukdom, eg har aldri lika det ordet, endå ein [er] nøydd å segja so til ein doktor, elles trur han du er galen. Ein lyt læra å være slu, skal ein få gå laus. Nett det, gå laus, ein lyt vera lur og varsam, dei har visse hus for mistenkjelege folk, eg veit um dei." (s. 298)

Hauge og kvinnene
I 1966 fyller Hauge 58 år. At han er glad i damer kommer helt klart fram i dette bindet. Hans kommentarer om jenter og kvinner han treffer er både rørende og noen ganger litt komiske, synes jeg. På en togreise beskriver han sine medpassasjerer: "Forutan meg var der ei kanadisk gjente (pen)." (s. 49) Og like etter: "Gaute Helland og syster hans (vakker gjente!) og ei gjente frå Vågå var med der." (s. 50). Han trekker videre inn astrologien: "Eg er fødd i "Løvens tegn"? (August) Dei skal vera lett å få ut av fatning i kjærleikssogor. Rett. Stemmer." (s. 70)

"Gjentor" Det er forvitnelege skapningar, synest eg." (s. 284)

Arbeid! Arbeid! Nei, å verta riven med i livet, i turar, i lagsmøte, stemnor, upplesing, nei, det er fårleg for meg. Og so desse kvinnfolki! Ta til å snakka med dei i min alder! Det er no mangt ein kan finna på òg. Mange har gjort seg til narr for eit kvinnfolk. (s. 293)

"Ta til å snakke med gjentone i min alder? Ja, so galen kan ein vera. Men det er folk, det òg, " (s. 297)

Det siste året har eg møtt nokso mange, eg kan ikkje klaga på tilbod. Dei kjem på hotellrommet på det minste vink, slær frampå nokso greidt, snakkar um at dei har teke pillar og so vidare. Vanleg venlegheit og samtale kallar dei romantikk, Ja ja. Men kvinnfolk er ei soge for seg sjølv, og aller mest vert den plåga som ikkje har gjort seg ferdig med dei i ung alder, å gjera det undan, eg meiner med giren og tråi er størst, er heilt naudsynt, skal ein mann få arbeidsro seinare ... (s. 346)

"Pakke frå Bodil Strømsted, ein genser ho har strikka, eit varmt plagg! Dei kvinnfolki!" (s. 637)
Og i september 1971 skriver han følgende om Bodil, som han fire år senere gifter seg med: "Ho er vorti glad i ein mann, segjer ho, ein danske denne gongen. Kan ikkje vera greidt for Finn Strømsted, med ei slik kjering." (s. 719)

"Ikkje for det, hasj fristar vel ikkje ein vestlending - meir gjentor, kanskje." (s. 686)

"Det har vorte mykje brevskriving året som gjekk! Serleg til damor. Dei er det gildast å skriva til òg. Merkeleg med det. Dei er gildast å snakka med òg. At eg ikkje skulde visst det fyrr!" (s. 645)

Lyriske Hauge
Et annet trekk som kjennetegner dagbøkene hans er sammenblandingen av vakre, lyriske beskrivelser og hverdagslige tanker, som her en januardag i 1967:

Stille kvite dagar. Stjernor um natti. Stend som frosne voner. Daudingane ligg stille under sjøen, syner seg ikkje i grendene. Skogar blå av vemod. Fjell med fòk og drivsnjo. Ingen ser det.
Eg er fødd til toskeskap. (s. 73)

Andre ganger er han bare lyrisk: " Ein dag skal eg skrive ei rekkje, eg segjer ei rekkje, dikt um skyene. Dei er mangfaldige. Min barndoms skyer er ikkje lenger. Tyngre vert dei med åri. Skyene òg!" (s. 90)

"Grå haust. Lauvsus ute når eg vaknar. Ei vill lengsle grip meg, som mang ein gong fyrr. Haust. Mi tid. Mi sorg." (s. 174)

"Ein kryp inn i vinteren som ei stor kvit hole, der kan henda mangt." (s. 226)

Eller når han for eksempel beskriver språket til Kristofer Uppdal: "Det språket, rått, sterkt, vått av jord og stein, vove og med sylvstripor og issoleior i millom." (s.213)

"Soli kjem på bordet. Kven kan skriva i sol? Nei, det er mørkets gjerning." (s. 269)

I dag den fyrste snøen. Rart han kom att. Med minne. Slik kjendest det då eg var barn. So nake, so nært innpå, kaldt men fjernt. Alt. Brått forstår ein at ein er byrja leva som ein pakke i dagane og åri, ein pakke med merkelapp på! Til gravi. (s. 498)

"Det er poesi i eit landskap, i ei god laga rive, i ein hage, yver eit hus, i matematikk, i prosa, i vers. Poesi fylgjer visse ting. Finnst ikkje i rein tilstand. Prøv ikkje laga poesi. Lag ting, med poesi!" (s. 537)

Hauges selvfølelse
Som i begge de tidligere bindene strever han med å ha tro på seg selv og sin diktning. Dette er et gjennomgående trekk i dagbøkene hans, til tross for mye ros og mange gode kritikker.

Sendt alle dei bøker eg vil til jol. Angrar på mange. Kvifor skal eg senda bøker til slike høgt skulerte herrar, som berre smiler åt meg, stakkaren? ... At nokon er så dum at han kjøper boki mi, trur eg ikkje. De sel aldri det upplaget (2000) skreiv eg til Dybvad. Aldri i verdi. (s. 218)

"Ja, det kurset i Norheimsund sette meg i dårleg humør. Eg sa so mykje tull der, at eg angra i nestan 14 dagar etterpå." (s.271)

I forbindelse med et festskrift som skal gis ut i forbindelse med 60-årsdagen hans skriver han: "Eg? Kva har eg gjort? Ingen ting. Berre nokre stubbar og rim." (s. 313)

"Ingen post i dag. Nei, kvi skulde nokon skriva til meg? Dei har ingen ting att for det." (s. 435)

"Lat det vera sagt. Ikkje berre tenkt. Lat meg tilstå. Det er elles ingen ting å tilstå, det er openljost for alle: Failure! Mitt liv er det." (s. 457)

"Men det er no smått stell med den boki då, eg kjenner det på meg. Kan godt vere sume kjem til å låta vel, det trur eg nok. Lat deg ikkje yvertyda av det!" (s. 717)

"Mykje skryt yver den nye boki mi. Tomt skryt! Tru ikkje på det!" (s. 732)

"Livet er myrkt, meiningslaust. Likevel lyt ein prøva strida, arbeida, det er einaste verja med har. Trass, vilje, ei knytt hand mot lagnaden! (s. 717)

Andre ganger er det faktisk optimisme å spore:
"Ein skal bera lagnaden. Kor trist og tung og grå han er. Slik heiter det. Du skal ikkje lyda på slikt. Du skal reisa deg, slå han under, stiga yver han og upp, leggja han attumdeg som dei bratte urdane." (s. 259)

Hauge og samfunnet
Hauge har hele tiden vært opptatt av natur og miljø, og også andre samfunnsspørsmål dukker opp i dagbøkene hans.

"Lagnaden til menneskja og jordi. Vår jord. Vår einaste heimstad so langt me veit. Og kvar tenkjande mann burde berre tenkje på ein ting: Få burt krigsfåren og bøta på naudi i verdi." (s. 256)

"I dag melding ei [sic] Dagbladet: USA har ein ny gass på lager, ein nervegass, som kan øyda alt menneskeliv på jordi på 30 timar! Ljose utsikter! Det må ein segja!" (s. 401)

"Me treng ikkje spy ut gift og drepa folk i mengder i trafikken. Det gjeng an å ordna det onnorleis." (s. 489)

Fritt spel for kapital og industri vil øydeleggja verdi, det ser me greidt. Fyrst for fall stend U.S.A. og Vest-Europa. Forgiftning av vatn, luft og hav. Vert det ikkje sette strenge lovar for all produksjon og bruk av motorar, vert verdi øydelagt.
Dette kan berre ordnast globalt. (s. 607)

Han mener ellers at teknikk ikke er bra for skrivekunsten: "Etter skrivemaskinone kom, har skrivekunsten gjenge ned, det er ellers noko som segjer seg sjølv. Meir automatisk, meir teknikk. Å skriva skal vere ein leik med ånd og hand. " (s. 131) Det er nok ikke så mange som fastholder det synet i dag!

"Me er mekanikk. Datamaskinor. Me er menneske! Det er ikkje um å gjera å verte datamaskinor! Dei unge diktar som datamaskinor. Det er ingen ting å trå etter." (s. 453)

iPad therefore I am

Lesebrett er tingen skjønner du. Som jeg har skrevet før, elsker jeg min Kindle. Såkalte tablet-pcer er ikke helt det samme som et lesebrett, men har e-lesing som en av mange funksjoner. Selv har jeg testet en iPad, og har planer om å sjekke ut en liknende dings fra Samsung. Ser helt klart det positive med en iPad. Det gjør det blant annet veldig enkelt å få tilgang til og lese UBs elektroniske ressurser, både e-bøker og artikler. Har ikke prøvd "langlesing", av for eksempel en roman, på dette brettet, men artikler går i alle fall utmerket å lese.

Om du er nysgerrig på denne typen teknologi kan jeg avsløre at UB nå har kjøpt inn 8 iPads som vi håper skal være klare for utlån fra nyttår av. Da kan du altså komme på UB og låne en iPad, omtrent på samme måte som du låner en bok. Nærmere informasjon kommer etterhvert!

Plagiatseminar ved UiT, 2010

12. november ble det avholdt et dagsseminar ved Universitetet i Tromsø. Tittelen var Hva er plagiat, og arrangører var U-vett, UB og Avdeling for utdanning. Ettersom studentplagiering var temaet, hadde vi fått inn en av de beste på området, nemlig Jude Carroll fra Oxford Brookes University i England. Hun blir beskrevet som en 'gudbenådet foreleser' og alle som har hørt henne kan ikke annet enn å være enige i dette. Hun holdt de rundt 60 deltakerne våkne og interesserte i over 3 timer, og kunne sikkert ha holdt på dobbelt så lenge uten at vi begynte å kjede oss.

Hennes hovedtese er at plagiat ikke skal handle om juss, moral og straff, men at hele tematikken må ta utgansgpunkt i læring og læringsprosesser. Plagiat er et vidt begrep som strekker seg fra misforståelser og feil referanseteknikk til alvorligere overtredelser av akademiske normer og juks. Mye kan gjøres for å forebygge plagiat på universitetet. For det første må vi slutte å være så naive av vi tror dette ikke er et særlig problem akkurat hos oss. For det andre må vi slutte å tro at studentene kommer til UiT som en homogen masse, fullt opplært i akademiske normer og tenkesett. Hvem er det som har ansvaret for å forme studentenes tanker og holdninger omkring plagiering? Er det universitetene? Er det de videregående skolene? Er det grunnskolen? Er det foreldrene? Riktig svar er Ja! Disse holdningene er ikke noe man blir født med. Det er heller ikke noe man lærer alt om på et 4-timers kurs på biblioteket. Det er en gradvis prosess som må jobbes med over tid.

Faglærere på universitet og høgskoler kan gjøre mye ved å se på egne kursopplegg. Lages det arbeidskrav og hjemme-eksamener som inviterer studentene til å finne svaret, snarere enn å lage svaret? (find versus make an answer!) I hvor stor grad oppfordres studentene til å kopiere forelesningsnotater heller enn å skrive sine egne? Bør man dele ut Powerpointen før/etter forelesninga? Vektlegges selve skrive- og forskningsprosesen, eller bare sluttresulatet? Jude Carroll har mange gode ideer om undervisningsstrategier og kursopplegg som gjør plagiering mindre aktuelt. Hennes foredrag burde vært obligatorisk på et hvert universitetspedagogisk seminar.

Etter Jude Carroll hadde Universitetsbiblioteket (ved undertegnede) en kort presentasjon av UBs undervisningsopplegg i informasjonskompetanse, der kildebruk og akademisk redelighet står sentralt. Dette kursopplegget er tilgjenglig for alle fakulteter som ønsker det, og kan holdes for enkeltfag eller større grupper, som for eksempel ex.fac. UB går gjerne i dialog og tilpasser kursene etter fagmiljøets ønsker.

Et at verktøyene i plagiatarbeidet ved UiT er Ephorus, et tekstgjenkjenningsprogram. UiT har campuslisens for dette, slik at det er tilgjenglig for alle fakulteter/institutter som ønsker det. Målet er å få flest mulig til å ta dette i bruk. Så langt er det bare Juridisk fakultet som bruker dette rutinemessig på alt av tellende innleveringer. På seminaret fortalte Kristin Johanne Bye fra Jurfak og Kjell Larsen fra U-vett om erfaringene så langt med bruk av Ephorus. Bye forklarte litt om hvordan bruken er på Jurfak, der det er studieadministrativt personale som gjennomgår resultatene fra Ephorus. Ved tvilstilfeller kalles et utvalg av fagpersoner inn. Antall saker har gått kraftig ned etter at Ephorus ble tatt i bruk, så det kan synes som om verktøyet også har en preventiv effekt.

Siste taler var Joakim Bakkevold fra Avdeling for utdanning. Han holdt et meget informativt innlegg om prosedyrene rundt plagiat- og juksesaker ved UiT. Han mener det bare er de groveste sakene som blir innrapportert til klagenemda, og at det nok er store mørketall. Noe som var nytt for meg var at også arbeidskrav faller inn under reglene for juks, så en student kan altså miste studieretten ved å jukse på et arbeidskrav. Interessant nok kan Bakkevold også fortelle at absolutt alle studentgrupper er representert i plagiatsakene, men at fag som i stor grad benytter hjemme-eksamen i særlig grad er representert. Internasjonale studenter er også overrepresentert, både på grunn av kulturelle og språklige utfordringer. Han poengterer også at sensorer og faglærere fortsatt må ha god nese for tvilsomme besvarelser, selv om man tar i bruk Ephorus.

Hele seminaret ble åpnet og avsluttet av prorektor for utdanning, Britt Vigdis Ekeli. Hun var til stede hele seminaret og hadde mange interessante tanker om temaet. Forhåpentligvis var dette vel anvendte timer for en travel prorektor.

Og lunsjen! Den må vi ikke glemme. Herlig tapasbuffet fra Tromsprodukt. Jeg kunne ha spist hele dagen :)

Som medarrangør er jeg veldig godt fornøyd med seminaret. Jeg skulle ønske flere vitenskapelig ansatte hadde tatt turen innom, særlig for å høre på Carroll sitt foredrag. Vi har imidlertid filmet alle innleggene, og Jude Carroll, generøs som alltid, har gitt oss lov til å legge ut videoen på seminarets vevside. Vi har som mål å la denne siden bli en slags ressursside for ansatte ved UiT, så følg med der framover. Filmene og annet materiale vil bli lagt ut i nærmeste framtid. Kom gjerne med kommentarer til seminaret, enten her på bloggen eller til noen av de andre involverte.

Nye bøker: oktober 2010

Vi har fått inn en rekke nye bøker i oktober. Denne gang kan vi blant annet også tilby en håndfull nye filmer om kunst. Enjoy!

Litteratur:

1     Ali, Tariq: Night of the golden butterfly
2     Auster, Paul: Invisible
3     Auster, Paul: Usynlig
4     Barton, Anna: Tennyson's name
5     Beckett and phenomenology
6     Beer, J.B.: Coleridge's Play of mind
7     Catton, Eleanor: The Rehearsal
8     Cisneros, Sandra: Woman hollering creek
9     Coe, Jonathan: The terrible privacy of Maxwell Sim
10    Colebrook, Claire: Milton, evil and literary history
11    Coolahan, Marie-Louise: Women, writing, and language in early modern Ireland
12    Dean, Louise: The old romantic
13    Enlightening Romanticism, romancing the Enlightenment
14    Fellow romantics
15    Gossin, Pamela: Thomas Hardy's novel universe
16    Havholm, Peter: Politics and awe in Rudyard Kipling's fiction
17    Houghton-Walker, Sarah: John Clare's religion
18    Leibrandt, Isabella: Las herramientas electrónicas en la didáctica de la litera
19    Levin, Susan M.: Dorothy Wordsworth and romanticism
20    Literature and globalization
21    Lynch, Jack: Deception and detection in eighteenth-century Britain
22    López Martínez, María Isabel: El tópico literario
23    Matheson, Richard: A stir of echoes
24    McGilchrist, Megan Riley: The western landscape in Cormac McCarthy and Wallace Stegn
25    McWilliams, Ellen: Margaret Atwood and the female bildungsroman
26    Pilkington, Doris: Follow the rabbit-proof fence
27    Powell, Jim: Å knuse egg
28    Ringgaard, Dan: Stedssans
29    Saxton, Kirsten T.: Narratives of women and murder in England
30    Soyinka, Wole: Mandela's earth and other poems
31    Tóibín, Colm: Brooklyn
32    The Unfamiliar Shelley
33    Virginia Woolf's Bloomsbury
34    Waters, Catherine: Commodity culture in Dickens's Household words
35    The Wesleyan anthology of science fiction
36    Worrall, David: Harlequin empire

Språk:

1     Kohnen, Thomas: Text, Textsorte, Sprachgeschichte
2     Nelson, Gerald: English

Kunst:
1     Ades, Dawn: Marcel Duchamp
2     Anderson, Richard L.: Calliope's sisters
3     Barnes, Bernadine: Michelangelo in print
4     Between art and anthropology
5     Bourriaud, Nicolas: Postproduction
6     Bryant, Julius: Figurative and narrative sculpture
7     Caro, Anthony: Anthony Caro
8     Causey, Andrew: The drawings of Henry Moore
9     Clark Conference : Compression vs. expression
10    Collins, Ian: John McLean
11    Delacroix, Eugène: Une passion pour Delacroix
12    Duve, Thierry de: Clement Greenberg between the lines
13    Ex-cavating modernism
14    The Fall of the studio
15    Fer, Briony: The infinite line
16    Flowers, Benjamin: Skyscraper
17    Folda, Jaroslav: Crusader art
18    Fried, Michael: The moment of Caravaggio
19    Gilly, Friedrich: Essays on architecture, 1796-1799
20    Gledhill, John: Catalogue raisonné of the oil paintings of Matthew Smith
21    Goodman, Nelson: Languages of art
22    Graham, Beryl: Rethinking curating
23    Grewe, Cordula: Painting the sacred in the age of Romanticism
24    Hall, Thomas: Planning Europe's capital cities
25    Hook, Philip: The ultimate trophy
26    Identity theft
27    Jørgensen, Jørgen: Glæden ved at bo
28    Kaplan, Janet A.: Remedios Varo
29    Kroesen, Justin E.A.: The interior of the medieval village church
30    Levine, Neil: Modern architecture
31    Manifest
32    Mey, Kerstin: Art and obscenity
33    Moore-McCann, Brenda: Brian O'Doherty/Patrick Ireland
34    Neighbourhood secrets
35    Olafur Eliasson: Olafur Eliasson
36    Reading medieval images
37    Robertson, Clare: The invention of Annibale Carracci
38    Rugg, Judith: Exploring site-specific art
39    Screening war
40    Sojuz sovetskich socialisticeskich respublik
41    Steland, Anne Charlotte: Herman van Swanevelt (um 1603-1655)
42    Thea, Carolee: On curating
43    Watteau, Antoine: Antoine Watteau et l'art de l'estampe
44    Werner, Paul: Museum, Inc.
45    Wilson, Stephen: Information arts

DVD:

1     Alice in Wonderland
2     Alice in Wonderland
3     Architecture and the Russian avant-garde
4     Battle for Haditha
5     Beaubourg
6     Bernini architect
7     Borromini
8     The Chaplin Mutual comedies
9     Louis I. Kahn, architect
10    Modernism
11    Näkymätön Elina
12    Parthenon
13    Ralph Erskine
14    Saved from the flames
15    Sketches of Frank Gehry
16    Understanding cities: London
17    Understanding cities: Roma
18    Understanding cities: Paris